WINTHER – STORM PATCHWORK

Natalio Sued (ts), Håkon Storm (git), Thomas Winther Andersen (bs), Mark Coehoorn (dr)

Den norske gitar/bass-duoen Håkon Storm(-Mathisen) og Thomas Winther Andersens kvartettprosjekt Winther – Storm rommer også argentiske Natalio Sued på saxofon og Mark Cuehoorn fra Nederland bak trommesettet. Med et klart og tydelig nikk til en form for groovy, dansende mid-tempo swingfunkmarsj, jamfør John Scofield, åpner låta “Riff og allsang” denne platen med stor selvsikkerhet og autoritet. Her presenteres et sound som gjerne må kalles klassisk og nøkternt, men som også fortjener omtalen tight og engasjerende, og det er også dette som gjennomsyrer platen; en lekenhet som hindrer fallet mellom stolene. Amerikansk modern og postbop føres videre i neste låts melodi, skjemaform og komp, der tempoet går opp enda et nivå og lyttefoten automatisk henger seg på. I tredje spor presenteres så platens første ballade, som for å bevare den sikre dramaturgi. Jeg skal ikke gjennomgå hele platen på denne måten, men det som fremstår som klassisk og nøkternt i soundet, kommer tilbake i helheten. Det er lett å lese “Patchwork”. Men det som kunne blitt en høyst gjennomsnittlig plateutgivelse, skrider frem som et knippe fine låter hvor personlighet, originalitet og kvalitet spiller inn som viktige og stilsikre faktorer fra hver enkelt i bandet.

Gitarist Storm er kanskje den som tar mest plass i lydbildet, med en vrengt jazzgitar som flittig farges av effekter, traktert i en sirlig teknisk utfoldelse. En progressiv takt- og rytmefigurlek går igjen i flere låter, men blandes naturlig med lettere og mer lyriske passasjer – for eksempel dukker plutselig Motian/Lovano/Frisell opp som en tydelig referanse i “Macro Wave”. Foruten en omarrangering av Maurice Ravels “Forlane” er Winther Andersen og Storm de to som har skrevet all musikk på platen. Som beskrevet henger alt godt sammen stilistisk sett, skjønt er det visse elementer her som kan virke tatt ut av sin kontekst. For eksempel egner kanskje “Double Fusion part 3″, en lang bassolo over et Weather Report-inspirert komp, seg bedre i sin opprinnelige komposisjonsrekke over flere deler enn her midt blant andre frittstående låter. Platetittelen “Patchwork” passer likevel musikkens totale fremtoning fordi den finner en slags middelvei mellom det å være musikernes musikk og den mer allmennyttig orienterte lytterens interesse. Her kan nerden få plukke taktinndeling og skalabruk fra hverandre samtidig som melodi og rytme blir ivaretatt for den som ikke vektlegger disse detaljene. En god kombo.

 Ole Albrekt Nedrelid, Jazznytt n.6 2010